DEN GRÅTENDE SKOGEN

En vakker skog gikk rett ut for å gråte. ”hvorfor gråter du?” spurte en dverg, skogen sa: ”Tømmermennene spiser meg” ”Det kan vi ordne” sa dvergen. Så gikk han til den onde heksen sitt hus. Den onde heksen så at han kom. Hun fortet seg opp i ett av tårnene på huset sitt og tok på seg den fineste rustninga sin. Hun var nemlig en singel heks, og hadde et godt øye til dverger. Dvergen, som het Fleinstein, ville helst ha en slags trylledrikk for å hjelpe den triste skogen. Men heksa ville bare stå i tårnet sitt og vinke til ham. Fleinstein tok tak i den største slegga og slo på postkassen til heksa. Heksa syntes det var søtt. Da tok dvergen den største kua og slengte gjennom inngangsdøra med et brak. Men heksa ble bare mer forelska. Fleinstein ble arg. Han ble så arg at han spiste opp den høyre skoen sin. Da skvatt heksa til. Hun sprang ned trappa, forbi den store kua, som nå lå henslengt på sofaen og glodde tomt på den knuste tven hennes. Skoen var nemlig verdt veldig mye, og heksa ville bringe den tilbake.

Da den onde heksa tittet ut døra var Fleinstein rød av sinne. Ansiktet hans lyste rødt inne i det enorme skjegget. Heksa kremtet og spurte ”Hvorfor spiste du skoen din?” Dvergen husket nå hvorfor han hadde kommet, og fikk tilbake sin normale farge igjen. Han kremtet også før han kunne svare: ”Skogen er trist, hva skal du ha for å hjelpe den?” ”Jeg kan få den skoen du nettopp spiste” foreslo heksa. Fleinstein slo slegga si kjempehardt ned på, den fra før knuste, postkassen Heksa så litt gal ut.

Da kom den store kua tuslende ut av den sønderknuste døra, den rautet litt og begynnte å spise av noen påskeliljer som lå på dørmatten. Heksa tok tryllestaven sin og tryllet postkassen tilbake slik den var. Dvergen så forfjamset ut og sa: ”Du må hjelpe den stakkars skogen” heksa så litt overlegen ut, men hun sa ”Gi merg skjegget ditt, så skal jeg hjelpe” Dette kunne dvergen gå med på, han tok en barbermaskin og fjernet skjegget, la det i en pose og gav det til heksa. Heksa smilte og sa ”Haha, så dum du ser ut!” Dvergen spurte ” hva skal du med skjegget mitt?” heksa svarte: ”Jeg skal strikke meg en lue” ”ok” svarte dvergen. ”kan du hjelpe skogvennen min nå?” ”nei” sa heksa. ”Gift deg med meg” sa heksa bestemt. ”det er dyrt å gifte seg” sa dvergen. ”Har ikke dere nisser og dverger masse penger i berget?” spurte heksa litt småsjokka. ”berg?” sa Fleinstein litt spørrende, ”nei, jeg er adoptert” utbrøt dvergen idet han tok et skritt næremere heksa. ”Hva er det som feiler denne skogen din?” spurte heksa i en sensuell tone og tok ett skritt nermere dvergen. ”den har tømmermenn” hvisket Fleinstein. ”Jeg skulle også likt å ha noen tømmermenn” Heksa viftet med tryllestaven, og en gjeng voksne mannfolk med økser dukket opp av plenen ved sida av dem. Karene gikk straks til angrep på hverandre med øksene, og da alle lå i en pen liten haug ved sida av dem hvisket heksa, med et glimt i øyet: ”Skal vi leke?” ”ja!” brølte dvergen og trakk fram slegga og kastet den til heksa før han fant fram en til seg selv. Så løp de inn i skogen. ”der ble de stoppet av et stort furutre” Furutreet bøyde seg ned til den fortustede dvergen og spurte ” hvem er det du har med deg?” ”Ingen” svarte dvergen, ”hun er bare en venn” Treet stirret stygt på han, flyttet blikket over til heksa og sa med skjerende stemme ”Burarum!” Heksa så dumt på ham og utbrøt ”Run forest, run!” Dvergen kastet en pinne innover i skogen og treet la på sprang.

Fleinstein og den onde heksa løp og løp, i en annen retning enn den furutreet hadde løpt selvsagt. Da så de noe som stakk opp av jorda et stykke borte, noe langt og tykt, det kunne ha sett ut som et tre, men det hadde verken bark eller greiner. Dvergen og heksa gikk rundt og rundt den merkelige stolpen. Helt til stolpen plutselig utbrøt ”stopp” Fleinstein så dumt på stolpen, og hogg han den i små biter ”det er ikke naturlig at stolper snakker!” sa han og brukte stolpebitene til å tenne et bål. Heksa løp og fanget en tømmermann. Da hun kom tilbake satte hun og dvergen seg ned og grillet tømmermannen på bålet. Da de hadde spist deg gode og mette ble det en pinlig stillhet. De satt og stirret opp i trekronene. Dvergen slukket bålet med slegga og sa, litt brydd, ”Jeg liker igrunn å spise tømmermenn med deg...” Heksa rødmet litt, før hun tok dvergen i hånda. Så tente de på skogen, og vandret de lykkelige inn i solnedgangen.